Forord af Inger-Lise Ulsrud Å undervise i improvisasjon er ikke enkelt. Å lage en skole i orgelimprovisasjon er muligens enda mer utfordrende. Det får jeg bekreftet hver gang jeg åpner en lærebok i emnet. Enten synes jeg boken er for teoretisk anlagt, eller så virker den ufullstendig og skisseaktig. Men noen lykkes bedre enn andre, og da er det ofte samsvar og god balanse mellom tekst og noteeksempler. Jeg har i mer enn 20 år benyttet improvisasjon i gudstjenestelivet og som konserterende organist. Samtidig har jeg hatt gleden av å undervise orgelstudenter ved utdanningsinstitu- sjoner, på kurser og mesterklasser mange steder både i og utenfor Norge. Det har inspirert meg til å lage en innføringsbok i improvisasjon slik jeg har formidlet metode og erfaringer til mine studenter. Mitt håp er imidlertid at den også kan inspirere andre organister eller studenter til å utforske improvisasjonskunsten. Improvisasjon er ikke bare nyttig som et redskap i liturgisk spill. Evnen til å kunne improvisere kan også ha stor betydning for interpretasjonen av ned- skrevne komposisjoner. Den umiddelbare, spontane kommunikasjon mellom utøver og tilhører er særegen og kan i et heldig øyeblikk bli magisk. Av erfaring vet jeg at improvisasjon er et ubegripelig mysterium for mange. Interessen er der, men terskelen for å utforske egen kreativitet er ofte både høy og overveldende. Derfor blir den første oppgaven å fjerne angsten for å gjøre noe galt, å gi seg selv mot til å slippe leken løs og til å glede seg over det som oppstår. Som alt i livet ellers gjelder det å begynne i det små og bygge stein på stein, og det hører til improvisasjonens vesen å lære ved å prøve og feile. Min pedagogiske virksomhet har i alle år fått meg til å tenke igjennom metodiske spørsmål. Hvor bør en som aldri har laget musikk selv begynne? Hvilke oppgaver vil skape glede og begeistring allerede fra første forsøk? Hvilke modeller og spillemønstre bør benyttes for å lage en trinnvis utvikling fra de første små forsøk til små og etter hvert større improvisa- sjonsformer? Hva skal til for at hvert steg oppover og fremover skal gi stimulans til fantasien, og lyst til å gi seg i kast med nye øverunder for å beherske neste vanskelighetsgrad? Det er disse spørsmålene som har ligget i underbevisstheten under arbeidet med denne boken. Den er beregnet som en veiviser og til praktisk bruk. Derfor er den mer formet som en idébok enn som en teoribok. Det er sparsomt med tekst, men mange musikkeksempler. Og eksemplene er valgt ut med tanke på at de skal ha overføringsverdi til egen improvisasjon etter liknende komposisjonsprinsipper. Improvisasjonseksemplene er utførlig notert. Det kan virke i mot det som er improvisasjonens vesen, men tanken er at ferdige musikkeksempler som modell gir et bedre utgangspunkt og virker mer stimulerende på egen kreativitet enn små ufull- stendige eksempler på noen få takter. For sikkerhets skyld er det viktig å gjøre oppmerksom på at eksemplene i denne boken er nedskrevne improvisasjoner, ikke komposisjoner. Boken er utformet som lærebok i improvisasjon for organister under utdanning, men den kan godt benyttes til selvstudium. Mine studenter ved Norges musikkhøgskole har under- veis i arbeidet vært med på å prøve ut og dermed påvirket valg av modeller og progresjon. Derfor er alle de benyttede salmemelodiene hentet fra Norsk salmebok 2013 (N) og Norsk Koralbok. Det er mitt håp at læreboken også kan være til glede og nytte for organister og orgelstudenter i de øvrige nordiske landene. Noen av melodiene hører til vår felles salme- tradisjon. Der det er naturlig, har jeg angitt melodier fra Den danske Salmebog (D) og Den svenska Psalmboken (S) som egner seg som utgangspunkt for øvelser innen de forskjellige improvisasjonsmodellene.